Furu i nord har god styrke
Det har hersket tvil om furu fra Finnmark og dels Troms har god nok styrke til å kunne brukes til konstruksjonsformål. Den har hatt rykte på seg for å være "sprø" og at den knekker lett. En ny rapport fra Nibio viser at trelasten fra furu i nord holder kravene til styrke i Norsk standard, og at den kan brukes i bærende konstruksjoner.
I en styrkeundersøkelse fra 1963, ble det advart mot å bruke furu fra Pasvik til konstruksjonsvirke fordi den hadde for lav bøyefasthet. Statsforvalteren i Troms og Finnmark har sammen med Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjort en ny undersøkelse av styrken på furuskogen i Troms og Finnmark. Denne rapporten viser at trelasten fra furu i nord holder kravene til styrke i Norsk standard, og at den kan brukes til konstruksjonsformål.
Det ble testet materialer fra 650 planker fra 120 trær fordelt på 10 representative bestand i fylket. Resultatene viser at den har noe lavere verdier for bøyefasthet, stivhet og densitet når vi sammenligner med furu fra f.eks Østlandet. Dette kommer av at skog som vokser lenger nord har litt mindre sommervedandel enn i sør. Mye av styrken i treet sitter i sommerveden - den mørke delen av en årring.
Furu fra Nord-Norge er brukt i generasjoner til alle typer bygg. Etter at tyskerne brant Finnmark og Nord-Troms under krigen var den viktig for gjenreisinga av infrastrukturen. Det er nå store arealer med furu som i løpet av noen tiår vil være hogstmoden. Vi ønsker høyest mulig grad av foredling og verdiskaping av råstoffet vårt. Det er derfor viktig å få avklart at de tretekniske egenskapene er gode nok til at vi kan bruke furu til alle formålene vi ønsker.
Statskog og Finnmarkseiendommen har bidratt med forsøksmateriale og lokale sagbruk har stått for saging av tømmeret. Prosjektet har fått støtte fra Regionalt forskningsfond i Arktis.