Referat fra studietur til Trøndelag

Ved reetableringa av Skognæringa Troms tidligere i år ble vi enige om å få til en studietur. Valget ble å satse på treforedling som tema for studieturen. Tredriveren i Troms og Finnmark Tor Håvard Sund fikk god hjelp fra Rune Hedegart i Wood Works Trøndelag, til å sy sammen et program for de 15 deltakerne i to dager.

Både Troms og Finnmark har «underskudd» på lokalt produserte treprodukter. Det finnes ingen større sagbruk i vår region, og både marked og skogforhold ligger til rette for mer produksjon på bygdesagbrukene. Samtidig har vi en økende ressurs med grantømmer fra skogreisingsfeltene som ble planta etter krigen. I dag går dette tømmeret gjerne på båt til sagbruk i Trøndelag eller lenger sør.  

Orkla Trebrensel

Bioenergi er en viktig del av skogbruket i både Troms og Finnmark og vi ønsket derfor å besøke en slik bedrift på turen. Vi ble godt tatt imot på Kråkhaugen flisterminal av daglig leder Hans Christian Borchsenius som stilte med nykokt bålkaffe. Orkla trebrensel selger flis og varme. De har to varmesentraler i Meldal som de selv drifter og en varmesentral som de leverer flis til. De har en moderne flisterminal der de lagrer tømmer, bakhon og heltrevirke. Flislageret rommer 4000 m3 og er bygd som et moderne grindverkbygg satt opp på dugnad av de 24 aksjonærene i selskapet. Alt areal på terminalen er asfaltert slik at alle operasjoner blir renslig. I tillegg til å selge varme, selger de flis til landbruket. De bruker flis både til talle og til oppvarming. Det er ganske mange kyllingprodusenter i distriktet som har flisfyringsanlegg. De har kapasitet til å levere mer flis enn i dag. Tømmeret kommer fra egne aksjonærer og ellers fra skogeierforeninger.

Rennebu sag og trekultur AS

Neste stopp var Berkåk der vi besøkte Rennebusaga ved Svein Kosberg. De har spesialisert seg på å produsere kledning i malmfuru. De selger både ubehandla, jernvitrolbehandla, brent, olja og børstet malmfuru. De tilbyr også kledning av krakelert kebony. Vi spurte om tømmeret de brukte ble hogd lokalt og det gjorde det tidligere. Nå derimot kjøper de 2×6 toms plank av malmfuru fra Moelven. Pris inn til dem er 33,75 kr/meter. Planken splittes på ei båndsag, før borda går i høvelen. Kapasiteten på høvelen er 120 meter per minutt, på maks fart.   

En viktig del av produksjonen er brentkledning. Å brenne overflata på treet er en gammel metode for å hindre soppvekst på. I Norge har den vært brukt til gjerdestolper og pæler i kaianlegg, men i dag er det økende interesse for ytterkledning av dette materialet. Markedet deres var tidligere det private hyttemarkedet, men i dag er det mye tur- og turisthytter og ellers bygg og uteanlegg der kunden trenger værbestandig og vedlikeholdsfri kledning som også har et fint utseende.

Lunsj ble inntatt på Mjuklia og der fikk vi en presentasjon av Norsk bygdesagforening. Leder i foreninga, Ivar Grøndahl holdt et innlegg om hva NBF tilbyr og viste også info om Mebor båndsagbruk. Ivar har to Meborsager og han kan varmt anbefale denne saga for de som ønsker ei solid og driftssikker båndsag. I vårt distrikt har Sæteråsen sag i Harstad gått til anskaffelse av Mebor dobbeltkant/splittsag.

Sunnset sag AS

I Melhus kommune besøkte vi Håvard Sunnset som driver Sunnset sag. Sagbruket kjøper ca 3000 m3 tømmer i året. De satser på spesialproduksjon og skjærer minst mulig standard trelast. Produkter som er viktige nå er materialer til båtbygging, museum-restaureringsformål, kledning, lafteplank, takåser og emballasjevirke. Et annet litt smalt produkt er lekter av seinvokst gran som etterspørres til skifertak. Mye av det de sager er enten seintvokst gran eller malmrik furu, fordi det er ofte et krav fra de som kjøper materialene. Når vi var der var de akkurat i gang med en leveranse granplank som skulle til fartøyvernsenteret i Gratangen.

Håvard kjøper tømmer fra Allskog og er fornøyd med dem. Trelasttørke anbefaler han varmt. Det kan virke som en stor investering, som det er vanskelig å se nytten av med en gang. Men det binder mye kapital å ha tømmer liggende å lufttørke, det fører til skader og svinn. Dessuten er han lei av blå furu – trelast er ferskvare!

Alt er ikke «indrefilet» heller ikke i en tømmerstokk. Mindreverdig virke utnytter han til emballasje-materialer. Villmarkspanel er ikke så etterspurt lenger heller ikke takåser. Hyttemarkedet har falt dramatisk de siste åra. Baken selger han til flising for 75 kr/tonn. Da blir han kvitt den.

Snekkeriet i Verdal/Arkitre

Siste stopp på studieturen gikk til Verdal og Snekkeriet. Dette er en trebedrift med 12-13 ansatte av disse er to lærlinger. De produserer trapper, restaurerer og bygger dører og vinduer og ellers produserer møbler og innredninger etter kundens ønsker. Bedriften har dyktige medarbeidere og har gjennom sin kompetanse fått et godt renommé hos de som er opptatt av å ta vare på norsk tradisjon og byggeskikk. Snekkeriet startet i 2003, men i brant ned til grunnen i 2010. I løpet av ett år bygde de nytt snekkeri i massivtre som den gang var norges største industribygg i massivtre.

Sammen med Snekkeriet holder også Arkitre hus. Arkitre har satset på spileplater som er frest ut i et stykke, framfor den gamle måten med å lage en og en spile og så montere dem. Spileplatene lages i en digital CNC fres. Vanligvis lages slike plater av eik, men Arkitre og Snekkeriet har gått sammen for å utnytte den lokale oreskogen til slike produkter. Or vokser fort, den er lett, den forblir lys i fargen over tid og har gode akustikk-egenskaper. I tillegg har den brannhemmende egenskaper og kan egentlig erstatte gips. Restemateriale fra produksjonen blir til spon til røyking av kjøtt og fisk. Or er en ressurs som vokser rett utfor stuedøra, i en radius på fem mil skjer alt sammen, fra hogst til ferdig produkt. Derfor blir det et langt mer bærekraftig produkt enn eik som gjerne sendes verden rundt før den havner på en norsk vegg.

Snekkeriet er også spesialister på dør og vindusproduksjon og restaurering. De bruker tettvokst kjerneved av furu eller gran, linoljemaling og kitt. Dersom kunden ønsker blåst glass i døra ordner de det også.